1.

Når ifølge Guds råd
du din ildprøve får,
og i lutringens dyp du må gå,
da du undre deg ei
at det går denne vei,
for ved lidelser lydig du blir.

Refreng:

Fest da blikket på ham
som har gått der en gang,
til han fullendt i lidelser ble.
Han sin ildprøve sto,
og fikk Guds velbehag,
for han lydig til døden jo var.

2.

At i tukt du har del,
la det skjenke deg fred.
Det er kjærlighetstegnet fra Gud.
Derfor motløs ei bli,
men i frelseren hvil,
for din smerte han deler med deg.

3.

Rett den hengende hånd,
styrk de maktløse knær,
og gjør sikrere skritt på din vei.
Ja, vær glad i ditt håp.
Vis i trengsel godt mot,
og du får en uvisnelig krans.

4.

De som trengsel har lidt,
er blitt rike i Gud.
Deres herlighet vokste med den.
Derfor salig hver den
som i prøven holdt stand.
Han skal arve Guds rike en gang.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1916)Komponert av Karl G. SjölinTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F