1.

Å, så godt det er å være liten
– som et lite barn på moders fang;
ikke selvbevisst, og ingen viten
om de voksnes kamp for ry og rang.
Tenk å være ren og helt troskyldig,
ja, med øyne som har himlens glans.
For all ros og vinning likegyldig,
lite barn har ingen verdslig sans.

Refreng:

Barnet hviler, se, det smiler;
intet «jeg» som både kan og vet.
Mens de voksne i sin dårskap tviler,
eier barnet troens hem’lighet.

2.

Se, da Jesus sto der midt iblant dem,
tok han fram et ganske lite barn.
Jesus visste hva det var som bandt dem:
De var viklet inn i vantros garn.
Ja, slik stod de der med voksne tanker,
i sin stivhet og sin verdighet.
Godt bevæpnet bak fornuftens skranker,
fra sitt høye stade så de ned.

Refreng:

Ingenlunde, ingenlunde,
kommer slike i Guds rike inn.
Mange har forsøkt, men ingen kunne
før de ble som barnet i sitt sinn.

3.

Ja, de voksne gjør seg mange plager
der de går på egenviljens vei.
Og sin skjebne de så titt beklager;
den er ofte både sur og lei.
Ja, problemene de blir så store,
for sin rett, den vil jo alle ha;
og enhver vil ha det siste ordet.
Men hvor kommer sådan visdom fra?

Refreng:

Ingenlunde, ingenlunde,
kommer slike i Guds rike inn.
Mange har forsøkt, men ingen kunne
før de ble som barnet i sitt sinn.

4.

Akk, så sørgelig når brødre strider,
dåret av sitt store, dumme «jeg».
Høyt til hest i all sin kløkt de rider,
langt fra ydmykhetens gode vei.
Akk, o ve, hvor skal vel slike ende?
Gud gi nåde så enhver forstår:
Dypt og grundig må man seg omvende,
ellers blir man evig utenfor.

Refreng:

Ingenlunde, ingenlunde,
kommer slike i Guds rike inn.
Mange har forsøkt, men ingen kunne
før de ble som barnet i sitt sinn.

5.

Jeg var også en gang ren og liten,
kjente ikke til mitt onde «jeg».
Men så vokste jeg jo til med tiden,
lærte at det gjaldt å hevde seg.
Og slik åpnet jeg så smått mitt hjerte
for den visdom som er nedenfra.
Dermed sank jeg ned i nød og smerte.
Hjalp det vel å være voksen da?

Refreng:

Ingenlunde, ingenlunde,
Kommer slike i Guds rike inn.
Mange har forsøkt, men ingen kunne
før de ble som barnet i sitt sinn.

6.

Takk og lov at vi så klart får høre:
Nå kan alle bli som barn igjen.
Jesus sier oss hva vi må gjøre;
han vil ha oss inn i himmelen.
Vend da om fra alle voksne tanker!
Kom fra dine høyder ned, min venn!
Fylt av fred og fryd ditt hjerte banker
når du er som lite barn igjen.

Refreng:

Barnet hviler, se det smiler;
intet «jeg» som både kan og vet.
Mens de voksne i sin dårskap tviler,
eier barnet troens hem’lighet.

Skrevet i 1967 av Elihu PedersenSvensk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb