1.

O, jeg vet om en vei som til herlighet bær’.
Den er banet av Jesus, Guds Sønn.
Og han bød oss å følge ham etter, enhver
som vil frelses fra selvliv og død.

2.

Denne veien er smal, så har Mesteren sagt.
I erkjennelsens dyp den går ned.
Og den porten er trang; for den er kun for dem
som for frelseren oppgir sitt alt.

3.

«Ja, den kalken jeg drakk, også I drikke skal,
I skal døpes med lidelsens dåp.
En disippel ei over sin Mester jo er
– blir han fullært, da er han som han.»
(Mark. 10:39)

4.

Far og mor, søster, bror, hustru, barn, eget liv
– alt må hates, har Jesus jo sagt.
Skill deg helt, og gå ut, rør så ei ved urent
– og du antatt som sønn er av Gud.
(2 Kor. 6:17)

Skrevet av Gjertrud Wehme (utgitt i 1914)Norsk folkemelodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb