1.

Il frem i løpet! Vær freidig og glad!
Alt for deg rede er lagt!
Oppsend din virak i jublende kvad.
Trofast er han som har sagt:
«Mulig er alt for de sjeler som tror.»
Allmaktens Gud hos de ydmyke bor,
disse som følger og ei spør om hvor
– selv uti dødsmørke natt.

2.

Vik ei tilbake! Vær mandig og sterk!
Ifør deg kjærlighets ånd!
Tålmodets utgang er fullendet verk.
Skjær av hvert hemmende bånd.
Tross dine trengsler du skjemter som før;
sådan en sei’r gir vi alle honnør.
Oppfylt av ro og i klokskap de dør,
hver som har visdommens ånd.

3.

Gud styrker viljen til det som er rett.
Det blir en kraft som forslår.
Ingen blir motløs, og ingen blir trett
om de den sannhet forstår.
Drømmer og følelser duger ei der
hvor man har kamp imot ondskapens hær.
Slutt med det kjelne, vær avgjort og skvær
– stenhård i blikket mot synd.

4.

Tiden er kort med sin smerte og strid.
Evig er gleden hos Gud.
Salige de som har kjempet med flid,
lidt for det hellige bud.
Lønnen for troskap vi smaker alt her,
dog som et intet mot herlighet der,
vi med hver hellig og frelseren kjær
nyter i endeløs ro.

Skrevet av Lorentz Risnes (utgitt i 1929)Irsk folkemelodi (omformet)Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D