1.

Du lille hjord som er i nød,
som sørger og som gråter,
din hvile skal en gang bli søt,
som i hans fotspor treder.
Hold du kun ut i tro,
og unn deg ingen ro,
gå frem, vær ei forsagt;
men strid og vær på vakt,
du skal nok innta staden.

2.

Om du skal vente på din Gud,
gjør det med tålmod, glede.
For klippefaste står hans bud,
han skal deg vederkvege.
Rop til ham natt og dag,
han føre skal din sak,
og rett deg gi han vil.
Han er langmodig, mild,
la intet deg besnære.

3.

Det sømmer seg for ringe folk
å lide og forsake.
Det bør oss jo på dette vis
i himlen inn å drage.
Forsmedelse og død,
og lidelse i kjød,
og ild der ovenfra,
bli ei forundret da,
du gledes skal med jubel.

Skrevet av Edwin Bekkevold (utgitt i 1920)Komponert av Jean W. HunterTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C