337

Hvilken nåde, underfull og stor

1.
Hvilken nåde, underfull og stor,
vi er atter samlet om Guds ord,
unge, gamle, i en skjønn forening.
Alle har vi samme mål og mening.
Refreng:
Vi jubler høyt til Herrens pris.
Det sømmer seg på dette vis
å takke ham for frelsens fylde.
Ja, nå vi vil vår Mester hylle.
2.
Herren dekker alltid rikt sitt bord,
byr hver hungrig livets brød, sitt ord.
Derfor gjelder aldri være mette;
rive til seg, det er just det rette.
3.
Frelsens tid er alltid såre nær,
mer og mer vi om hans frelse lær’.
Skjulte skatter hentes frem fra gjemmer,
blir til pryd for Kristi legems lemmer.
4.
Ordet nå sin store gjerning gjør,
tenner glød og leger knekte rør,
kløver, skiller, renser, tukter, trøster;
alltid noe for hver bror og søster.
5.
Ordet er vår lykte nettopp her,
viser veien frem for hver især.
Ingen mere nå skal ligge etter.
Ordet i oss, det gir fremdriftskrefter.
Skrevet av Morten Smith (utgitt i 1937)Komponert av Rudolf SchwaigerTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G