1.

O, skjønne dag, da lyset fra det høye
med velde brøt igjennom sjelens natt!
Guds gode Ånd dro sløret fra mitt øye,
halleluja, meg viste himlens skatt!

Refreng:

O, skjønne dag, da uforskyldt av nåde
det livsens lys for meg opprant;
da kjærligheten løste livets gåte.
Dens skygger som en drøm forsvant.

2.

O, skjønne dag, han beilet til mitt hjerte!
Da lett og liflig falt meg livets lodd,
da sjelen lærte tie i sin smerte,
og barnet kysset ømt den hånd som slo.

Refreng:

O, skjønne dag, da fuglen hørtes kvitre
så hjertefro og hjerteglad.
Til fred ble meg det bitre, ja, det bitre.
Pris være Gud! Halleluja!

3.

O, skjønne dag, når hjertets luer flammer,
og Bruden svarer Brudgommen sitt «ja»,
når sjelen mer ei skjelver for sin dommer,
men stammer: «Abba Far, halleluja!»

Refreng:

Da knyttes disse fine elskovsbånden’
som trosser ild av tusen slag.
Tar Allmakts Gud sitt svake barn ved hånden,
er sei’ren viss. Halleluja!

4.

O, skjønne dag, når med forløste tunger
vi stammer ikke mer på barnevis!
Men som et mektig «halleluja» runger
et evig «lov og takk» til Lammets pris.

Refreng:

O, skjønne dag, når vår forløsning kommer!
Vi bytter «himlens forgård» her,
og flytter like inn i helligdommen!
O, skjønne dag, så såre nær!

Skrevet av Laurentze Mørch (utgitt i 1937)Komponert av Abraham ThompsonFra «Ledestjernen»Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C