1.

O, så trygg vi er blitt nå i ungdommens år,
o, så salig ved natt og ved dag.
Han har tellet så nøye hvert eneste hår.
I sin hånd har han tatt all vår sak.
Se, Guds rike vi søker, hva mere skal til
å befordre vår lykke på jord?
/: Om vi trenger litt mere, så sørge nok vil
gode Fader, tro kun på hans ord. :/

2.

O, så fredfullt vårt hjerte, så salig vår ånd.
O, så sorgløse dager vi har
når vi sammen blir knyttet ved kjærlighets bånd,
og av synden vi holder oss klar!
Hvem kan fatte slik enhet og føle slik fred?
Vi ydmykelig lukker vår munn.
/: Både Ånden og Bruden spør: «Vil du bli med,
og deg glede på sannhetens grunn?» :/

3.

O, så hør om det budskap som gleder vår sjel,
om det liv og den fred hos vår Gud;
at ei fristelsen blir alt for stor for den trell
som av hjertet nå elsker Guds bud,
at han gir til den fattige visdom og trøst,
at av skarnet han reiser ham opp,
/: at hans sjel også blir ifra døden forløst,
at han frelses på ånd, sjel og kropp! :/

4.

O, så fryd deg da sjel, du som lever og tror,
og har del i slikt høyhellig kall.
Om du ydmyk vil vandre, på det alt beror,
da skal Herren deg redde fra fall.
Men om du deg opphøyer, forakter din bror
som skal hjelpe deg frem på din vei,
/: da du blir som et skip som har mistet sitt ror,
og i avgrunnen går det med deg. :/

Skrevet av Edwin Bekkevold (utgitt i 1932)Svensk folketoneTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb