1.

Hvilket samfunn skjønt nå dannes,
bindes sammen ledd for ledd,
tas nå ut fra folk og lande,
at de alle må bli ett.
Ei for folkets skyld alene
Jesus døde, men også
for adspredte barn å samle,
føre sammen til en hop.
(Joh. 11:52)

2.

Nå Guds menighet skal bygges,
Kristi legem’ her på jord.
Høy og strå kan ei benyttes,
alt i ilden prøves må.
Kun av gull og edle stener
denne bygning være må.
Da oppnår vi Åndens enhet,
følger Lammet hvor det går.

3.

Nå vi løpe vil på banen,
veien går i Lammets spor,
og der finner de hverandre,
de som denne vei vil gå.
Der må kastes alt som tynger,
og hva oss besnære kan
– kun vi bær’ hverandres byrder.
Sådan Kristi lov jo er.

4.

Ja, i lyset vil vi vandre,
og ha samfunn med vår Gud,
også samfunn med hverandre,
renset i hans dyre blod.
Og så vil vi våke, vente,
snart han kommer, Jesus kjær,
og sin brud han da vil hente.
Vi skal se ham som han er.

Skrevet av Camilla Johansen (utgitt i 1914)Svensk folkemelodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G