1.

Lær meg, o Jesus, din lidelses vei,
å vandre i sannhet og svikte deg ei.
Da jubler mitt hjerte, da frydes min ånd,
og midt i all smerte jeg kjenner din hånd.
Jeg lever og vokser i nåden så stor,
og mettes og styrkes enn mer ved ditt ord.
O, dann meg og rens meg enn mer til din ære;
jeg vet at hvor du er, der skal jeg og være.

2.

Gi meg din kjærlighet, dyp, ren og sterk,
og fullfør du i meg ditt herlige verk.
Du har jo begynt det, du slutter det ei,
førenn jeg i himmelen lovpriser deg.
O, må jeg bli stille og ydmyk som du,
og bære mitt kors med den villigste hu.
Jeg ser hen til deg, du min frelser, min klippe;
du vil meg jo aldri forlate og slippe.

3.

Gi du meg stadig en brennende ånd,
så sterk jeg kan bryte mot sløvhetens bånd,
og hjelp meg å være en tjener for deg,
og brenn bort all stolthet som finnes i meg.
For du er jo ren som en brennende ild,
fortærer mitt selvliv, jeg setter det til.
Du er jo min lyst, og i deg vil jeg være.
For deg skal jeg stride, og seire med ære.

4.

Når så min livsdag her nede er slutt,
og du da av trengselen fører meg ut,
da skal jeg få skue deg, frelser, så skjønn,
du evige Herre, Guds enbårne sønn.
Jeg skal ikke hungre og tørste der mer,
for jeg skal bli mettet når på deg jeg ser.
O, hjelp meg å be og opphøye og prise
deg, herligste Jesus, du store og vise.

Skrevet av Ole Skiaker (utgitt i 1914)Svensk folketoneTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A