1.

O, at jeg helt kunne nå Guds hvile,
og ville mere med glede ile!
Det går i sannhet så smått om senn,
/: og pauser er det, ja, fler’ enn en. :/

2.

All kjødets lyster meg står i veien,
og hindrer løpet som bringer sei’ren.
O kjære Gud, du må stå meg bi
/: når kampen den er så tung og stri. :/

3.

O, la meg mere min smerte glemme,
så jeg i koret kan glad istemme,
få synge sangen til Lammets pris,
/: at sei’ren den er meg mer enn viss. :/

4.

Lær meg å takke for smerteslivet
som du, o Herre, har her meg givet.
Gi lodd og del i din smertes lønn.
/: Det mer og mere må bli min bønn. :/

5.

Ha takk, min Jesus, jeg vet i nøden,
når hjertet lider – ja, inntil døden –
du trofast foran har gått den vei,
/: og førstegrøden du ble for meg. :/

6.

Takk, kjære Jesus, min gode hyrde,
du båret har denne tunge byrde.
Du krevde aldri, du bare ga,
/: fra Nasaret og til Golgata. :/

Skrevet i 1930 av Johan Hoff (utgitt i 1932)Norsk folketone (Den nye stevtone)Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A