1.

O, jeg vil ære deg, min frelser og min venn,
for alt hva du har gjort for meg,
innvidd den smale vei, den åpen er for meg;
på denne vei jeg følger deg.
Du, Herre, er min del. Du frelse kan min sjel,
og du vil føre meg, hvor jeg kan skue deg.
O, hjelp meg, Herre kjær, å alltid være der
hvor du og nådens trone er.

2.

I troens fullvisshet, med ren samvittighet
i fred jeg nå kan trede frem.
Igjennom Kristi død, går veien i hans kjød,
og helligdommen blir mitt hjem.
Jeg samfunn får med deg på lidelsenes vei.
O, hvilken harmoni – til ett med deg å bli.
Det vinning er for meg, at jeg får dø med deg.
Da får jeg liv til evig tid.

3.

O frelser, hjelp du meg, et offer bli for deg
– helt gitt til deg – din vilje skje.
Ditt liv, din kjærlighet vil gi din menighet
en vekst i enhet vi kan se.
Som gullet renset blir, guddom’lig liv du gir
når slagget skilles ut, du bruker ild og lut.
En gledeskilde stor – for deg og hver en bror –
hjelp meg å være her på jord.

4.

Halleluja – min sang i evigheten lang.
Du verdig er, min konge stor!
Ja, du vil hjelpe meg så jeg kan tekkes deg
i all min gjerning og i ord.
Du nåde her meg gir, så jeg forvandlet blir.
Mitt hjerte gleder seg når tanken går til deg.
Jeg synger lovsang her for deg, min brudgom kjær.
Du snart meg henter hjem til deg.

Skrevet i 1966 av Geoffrey H. Brentnall (utgitt i 2007)Komponert av Geoffrey H. BrentnallTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagEngland ⋅ Bb