1.

Store Babylon, den faller snart,
helt til himlen når dens skyld.
Der de store menn jo åpenbart
har seg mettet med dens fyll.
O mitt folk, mitt folk, gå fra henne ut!
Gå fra Babel til din Gud.
For hun dobbelt får igjen for alt
hun mot Herren Gud har talt.

Refreng:

Fryd deg over det,
himmel og profet,
alle Herrens hellige.
For hun dømt av Gud, vår Herre, blir.
Hennes sted, ei finnes mer.

2.

Blod av hellige og trofaste,
blod av Herrens egne lam
ble der funnet i dens falske barm.
Tenk for spott og hån og skam!
Ved sin frekkhet stor, hastig frem hun fór,
førte vill Guds folk på jord.
Sorg og sult og død blir hennes brød.
Gud som dømmer, han er stor.

3.

Den som myrder og som taler ondt
er en Babels undersått.
Den som hater lysets sterke dom
er til Babel også gått.
«Den som sannhet gjør, se, han dødes bør,»
det er Babels kjærlighet.
«Det er bedre han for folket dør,»
slik er Babels miskunnhet.

Skrevet av Edwin Bekkevold (utgitt i 1929)Komponert av Hans BraathenTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G