1.

Et høyhellig kall Gud har givet,
å bli Jesus lik, ja, hans brud.
Det fører til freden og livet,
tålmodig å holde hans bud.
For ham vil jeg tjene og give,
for ham vil jeg lide og dø,
så Kristus i meg åpenbares.
Å ete hans kjød er mitt brød.

Refreng:

For nå Kristi kjærlighet tvinger
meg inn i hans lidelse, død.
Alt selvliv og stolthet forsvinner,
og frem kommer ordet i kjød.

2.

Lik hærskarer med sine banner
så prektig og nidkjær hun står.
Mot ondskapens nag og dens vesen
hun kjemper i sannhet et slag.
Som døden er kjærlighets styrke,
som ilden i luende glød.
Med dette er bruden beseglet.
Ei svik finnes i kjærlighet.

3.

Snart venter vi Kristus, vår Herre.
Han kommer med bydende rop,
med kraft og med herlighets styrke,
med lyn og med tordnende røst.
I trengslenes hårdeste time
han gir sine utvalgte ly.
Da bruden med oppløftet hode
skal møte sin brudgom i sky.

Skrevet i 1992 av Lars Håkon Halvorsen (utgitt i 1993)Komponert av Rudolf SchwaigerTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A