1.

Herren nå i disse dager
taler ved sitt troens ord
til de sjeler som vil høre.
Dem han nå ved hånden tar.
De skal føres ved hans høyre
til hans helligdommer inn,
Herrens herligheter skue,
få hans lover i sitt sinn.

2.

Stille føres de fra larmen
inn på korsets smale sti,
møtes der i Åndens samfunn,
blir til ett ved Kristi liv.
Hjertet blir så mykt og bøyet
over denne nåde stor,
og den lykke der de finner,
har ei hjem på denne jord.

3.

Det er Ånden som nå samler
Kristi brud til reisen hjem.
Hun må lære rett seg skikke
i sitt nye hjem og kall.
For et fattig barn av støvet,
født i synd og trelldoms åk,
var hun da han henne valgte
til ham selv i eie få.

4.

Stille under kors og stormer,
av hans skam og skjensel skjult,
får hun Guds natur, den rene,
kledes i et kong’lig skrud.
Synd og trellelivets vaner
renses helt fra hennes liv.
Rettferds liv og guddoms dyder
får hun fra sin brudgom sendt.

5.

Mere fritt og lett hun løper
alt som dagene nå går,
og hun føres bort fra verden,
så hun større hvile får.
Alt hva hun av skatter finner,
gjemmes skal til bryllups dag.
Da hun herlig skal seg pryde,
føres frem for Kongens far.

6.

Så en dag, som tyv om natten,
kommer Brudgommen her ned,
og sin brud ved hånden fatter,
fører henne til sitt sted.
Død og grav, ja, bånd og fengsel
slippe da sitt bytte må.
Ingen kan da Kristi attrå
trosse eller imotstå.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1914)Komponert av Charles C. ConverseTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E