1.

Den allmektige, Gud Herren,
han som i det høye bor,
kaller, taler fra sitt Sion,
dømmer blant sitt folk på jord.
Ild fortærer for hans åsyn,
rundt ham raser stormen sterk,
men tross Satans makt og velde,
bygges opp et evig verk.

2.

Samle til meg mine fromme
som er med i Kristi pakt,
de som elsker lysets dommer,
for alt kjød de har forakt.
Kors og sverd er deres våpen
– bærer i seg Kristi død.
Se, for dem er himlen åpen,
de har tro og Åndens glød.

3.

Lovet være Gud i himlen
for vår bror som har nådd frem.
Som et heloffer han tjente
for det ny’ Jerusalem.
Han gikk foran som eksempel,
ja, i troskap og i flid,
ble en støtte i Guds tempel,
som blir ved til evig tid.

4.

Takk, du tro og kloke tjener,
du som valgte Kristi sinn.
Gud med slike seg forener,
til hans glede går de inn.
Frelsens vei du for oss malte,
ved ditt liv du ropte «kom».
Takk for alt du skrev og talte
– ånd og liv, en salvet flom.

5.

Takk at vi av deg fikk høre
Åndens tale, ren og klar.
Lys du sådde på din vandring,
hvor på ferden du enn var.
Lovsang stiger opp mot himlen
fra et mektig lovsangskor.
De fikk lys og liv på ferden
ved din gjerning, kjære bror!

Skrevet i 1996 av Elihu Pedersen (utgitt i 1999)Komponert av Grant C. TullarTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A