1.

Du gir kjærlighet varm
i hver søkende barm,
så all hårdhet og stivhet forsvinner.
Den nå ildner opp alt,
både lunkent og kaldt.
Nå en herlig, en ny tid, opprinner.
(Tess. 3:12-13 | Luk. 11:9-10 | Ef. 5:18-21 | Åp. 2:4-5; 3:15-19 | Es. 60:22)

2.

Ja, vi tror nå at alt
hva som før er blitt talt
skal fullbyrdes, så synden tar ende.
Ja, vi håper og tror
om hver eneste bror,
at Guds kjærlighet skal ham omvende.
(1 Kor. 13:7 | Rom. 2:4)

3.

La oss tilgi det alt,
hva som dårlig er talt,
for Guds kjærlighet glemmer og dekker.
Ned i glemselens hav,
både ånd og bokstav!
Ja, hvert grann av alt ondt nå fortrekker.
(Kol. 3:12-13 | Ord. 10:12 | 1 Pet. 4:7-8 | 1 Kor. 13:5)

4.

For de mente det godt,
men det gikk nok litt smått.
De ei kunne, ei visste det bedre.
Nå Guds kjærlighets glød
skaper liv ut av død,
strømmer ned til hvert barn og til fedre.
(Rom. 12:18 | 2 Kor. 5:19 | Luk. 23:34 | Rom. 12:20-21)

5.

Nå Guds kjærlighets ild,
den snart oppbrenne vil
alt det gamle, det skakke, det skjeve.
Hver en skrøpelig bror
og hver motløs på jord,
ja, hver stridig skal mykne, og leve.
(Høis. 8:7 | Salme 103:10 | Rom. 15:1-2, 7 | Kol. 3:14 | 1 Tess. 5:14)

Skrevet av Elias Aslaksen (utgitt i 1935)Komponert av Even SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F