1.

La meg bli ved dine føtter,
så jeg lære kan av deg
å fly bort fra mine lyster,
jage etter hellighet.
La meg bli ved dine føtter,
at mitt hele liv må være
helliget deg Gud, min Herre.
Jeg meg selv ei hører til.

2.

La meg bli ved dine føtter,
kjære Jesus, jeg er svak.
Du er all min kraft og styrke,
og din nåde er meg nok.
La meg bli ved dine føtter,
der jeg ikke mere tørster.
Livets vann av kilden rinner,
strømmer fra ditt hjerte går.

3.

La meg bli ved dine føtter
når meg Satan knuse vil,
når han listig meg angriper,
bruker sine renkespill.
La meg bli ved dine føtter,
der hans pil meg ei kan nå.
Når jeg blir i dine vunder,
nederlag han føle må.

4.

La meg bli ved dine føtter,
at jeg ydmykt sinn kan få,
lære frykte deg, min Herre,
visdommen jeg der skal få.
La meg bli ved dine føtter,
verdens larm meg der ei når.
Der din røst jeg, Jesus, hører.
Der din vilje jeg forstår.

5.

Ja, jeg blir ved dine føtter,
Jesus, når jeg lenges sårt
etter legemets forløsning
og det rette barnekår.
Takk, min frelser, at du kommer,
som du er, jeg skal deg skue.
Ja, kom, kjære Herre Jesus!
All min ånds attrå er du.

Skrevet av Mary Pedersen (utgitt i 1916)Komponert av Hart P. DanksTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G