1.

Jeg er en gjest og en fremmed på jorden,
iler i tro til den himmelske stad.
Motganger kommer, og stormer på ferden.
Dog med min Jesus jeg iler så glad.

2.

Den som i lyset vil troligen vandre,
rensning i blodet da stadig han har.
Samfunn vi også da har med hverandre.
Ånden den blir da hver dag mere klar.

3.

Da vi hans veier begynner å fatte,
for vi hans herlighet vinner ved tro.
Ja, vi får del i hans rikdommers skatter,
samt i hans hvile og glede og ro.

4.

Den som i kjødet er villig å lide,
ferdig med synden til sist han da blir.
Men den som ikke vil kjempe og stride,
aldri oppnår å bli Mesteren lik.

5.

Ja, la oss se på vår elskede Mester,
som av seg selv gikk fornedrelsens vei.
Se, hvor han kjempet og bad under tårer:
«Frels meg fra timen! O Fader, dog nei!»

6.

«Skriften, det bør meg i alt å oppfylle.
Fader, et legem’ du skjenket meg har.»
Han seg ei unndro, men frem gikk med glede.
«Min mat er gjøre din vilje, min far.»

Skrevet av Anna Belden (utgitt i 1916)Komponert av Nils FrykmanOmformet melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C