1.

Jeg er en seiler, lodder og peiler.
Kursen er satt mot himmelens kyst.
Sion er målet, viljen som stålet,
krysser jeg frem, og våger en dyst.
Ofte står vinden heftig imot,
sjøen oss boltrer, prøver vårt mot.
Dog til Guds ære, rærne vi skværer;
vinden oss føye lot.

2.

Ofte på ferden, her gjennom verden,
mange vil endre kursen du fikk.
Korah, med neven oppunder kjeven,
truer deg vende til verdens skikk.
Da kommer Herren, nidkjær og rank.
Kraftig han gir de herremenn bank.
Under de bukker, jorden seg lukker,
himlen blir skyfri og blank.

3.

Skodde og tykke prøver din lykke.
Troen vet vei på stormfulle hav.
Øret det hører mens man nå slører,
brott, flu og brenning seiler vi klar.
Observasjon fra himlen vi får,
for fulle seil mot Sion det står.
Nede i skipet – frukter av livet.
Lasten er lam og får.

4.

Så kommer prøver. Folket som løver
byr deg nå tross, og nekter gå med.
Mens man nå brytes, hjelpen deg ytes.
Himlen blir klar, og solen du ser.
Nå ved en måling stedet er gitt.
Staven den blomstrer, alt holder stikk.
Ja, med vanære får de nå lære:
Intet i ham slår klikk.

5.

Nå kommer tider da kulden biter,
snestorm formørker tanker og sinn.
Ofte jeg tenker: «Mon Satans renker
går av med seiren?» alt synes tvinn.
Dog til Guds ære sønnenvinds bør
varmer og smelter som aldri før.
Alt er nå over, på friske vover
står alle seil for slør.

6.

Sion seg nærmer, utslitte nerver
kjenner seg styrket. Troen når frem.
Glede i kroppen, flagget på toppen.
Losen om bord – nå bærer det hjem.
Abraham, Isak hilser oss glad.
Også med Jakob holder vi lag.
Ingen vår Herre skal veien sperre.
Vi ham omfavner glad.

7.

Dom skal nå holdes. Alt må utfoldes.
Svikaktig ånd bør gjemme seg her.
Alle med rette han vil innsette,
hver etter troskap lønnen får der.
Du vil få herske, hvis du var tro,
over ti steder, fem eller to.
Herren det treffer, og han oppretter
Riket av glede, ro.

8.

Nå er vi hjemme! Oppløft din stemme!
Pris høyt din mester, losenes los.
Han var deg livet da du i skipet
kjempet mot mørke, uvær og tross.
Lovsangens toner lyde skal der.
Jesus er helten, da, mer enn her.
Vi skal ham prise for all den lise
Himlen oss da beskjær’.

Skrevet i 1918 av Johan O. Smith (utgitt i 1920)Svensk melodi (fra "Herderösten")Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C