1.

Fra dødens velde min sjel er løst,
min sjel er løst; min sjel er løst.
Jeg takker Herren, med lys og trøst,
han nu for meg åpenbares.
Nu kommer dagslysets klare skinn,
de fete retter, den klare vin.
Det styrker kroppen, ja, sjel og sinn
må juble med til Guds ære.

2.

Fra dovenskap og fra ro og mak,
fra ro og mak, fra ro og mak,
han frelste meg, for å ta et tak
i noten som nu blir inndratt.
Ja, samles skal vi til ham i flokk.
Hver hyrde bruke sin stav og stokk.
De mest forkomne inntil deg lokk;
for Kristi kjærlighet virker.

3.

De onde hyrder du jage vekk,
du jage vekk; du jage vekk.
For ulven bli du nu skogens skrekk,
Gud gi nu dertil deg nåde.
La lammet få hva det trenger til,
i fårefolden det vokse vil.
Den gamle surdeig, all vantro, tvil,
vil svinne bort som en tåke.

4.

I menigheten, der er ditt hjem,
der er ditt hjem; der er ditt hjem.
Hver trofast sjel Gud får føre frem
vi byr nu samfunn i Ånden.
Den sannhet som deg kan gjøre fri,
du loves her på den trange sti.
Ja, sjelen trives og vil forbli
hvor Herrens ord ter seg virksomt.

5.

Mistenkt og ukjent vi ofres nu,
vi ofres nu; vi ofres nu.
Dog, håpets anker har feste, du,
hvor hver en tåre borttørres.
Hva gjør det da om vi her en stund
skal våke, kjempe, og ei få blund?
Vår trøst og hvile, den blir så sunn
på Sions kraftige borger.

6.

Og når så her all vår strid er endt,
vår strid er endt, vår strid er endt,
vi treder frem med vår lampe tent,
og legger ned all vår ære
for ham som virker fra først til sist.
Han troner over kjeruber hist.
Ham gir vi æren, og vet for visst
han bruden sin skal belønne.

Skrevet i 1918 av Johan O. Smith (utgitt i 1920)Komponert av Wilhelm Theodor SöderbergTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F