1.

Et verk i disse siste dager
fullkommes nu av Herren Gud,
et verk til Guds og Lammets ære,
et legeme, så skjønn en brud.
Og hvert et lem på dette legem’
skal vokse frem fullkomment, rent,
selvstendig uti Jesus bleven,
hver som det sanne vintres gren.

2.

Den som blant denne flokk vil være,
sitt eget «jeg» han hate må
– ei noen surdeig med seg bære.
Den vei er smal hvorpå de gå’.
Det gjelder her på banen løpe,
og kaste alle pjalter av,
og den beleilig’ tid å kjøpe,
ja, hver en gjerning vareta.

3.

Om Lammets brud det står i Skriften:
Fullkommen ren, i hvite klær,
som duen uti klipperiften
sin brudgoms sinn og vesen bær’.
Ja, salig alle som er buden
til Lammets bryllups store fest,
men lykkeligst er selve bruden.
Hun som har fulgt ham alle steds.
(Åp. 19:7, 9)

Skrevet av Hilda Broks (utgitt i 1914)Komponert av Torleif BratlieTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D