1.

Når din egen kraft opphører,
og din lit er satt til ham,
troens strid du stadig fører,
aldri kommer du på skam!
Hellige som her vil være
tro i ydmykhetens ild,
kroner han med prakt og ære
– bruden som han lenges til.

2.

De som her i lutringsilden
trofast akter alt for tap,
og som ofrer egenviljen,
bygger Jesu broderskap.
Det som rystes, la det fare,
gjennom ild vi prøves må.
Gud skal verket åpenbare.
Broderskapet skal bestå.

3.

Herrens øyne er som luer,
over jorden farer frem,
etter hele hjerter skuer,
med sin kraft han støtter dem.
Om du helt vil gå i døden
– Jesus ser og allting vet.
Det du sår med gråt i nøden,
oppstå skal i herlighet
(2 Krøn. 16:9)

4.

Kallet vårt i hjertet brenner.
Hvilken fremtid lys vi har!
Og når verden ei oss kjenner,
da er Gud vår rette far.
Du min lengsel er på ferden,
Jesus, har jeg bare deg,
vil jeg intet ha i verden.
La din ild fortære meg.
(1 Joh. 3:1 | Sal. 73:25)

5.

Gud, du fjernet syndens stempel,
Vi i lyset nå går frem.
Denne kropp, vårt ringe tempel,
det er ei vårt sanne hjem.
Kjærlighet i hjertet gløder
til vår brudgom, Jesus Krist.
Snart i him’len vi ham møter,
Der vi samles skal til sist.

Skrevet i 1995 av Jean W. Hunter (utgitt i 2007)Komponert av Alicia Ann ScottTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagUSA ⋅ Bb