1.

Hvor min frelser leder meg,
følger jeg så gjerne.
Ikke mere frykter jeg,
ømt han vil meg verne.
Ved hans hjerte vil jeg bo.
Der er salighet og ro.
Hvor min frelser leder meg,
følger jeg så gjerne.

2.

Når min frelser tale vil,
jeg så gjerne lytter,
som Maria være still’,
ei den plass jeg bytter.
Bort fra verdens larm og brus,
jeg vil bo i Herrens hus.
Når min frelser tale vil,
jeg så gjerne lytter.

3.

Hva min frelser kreve må,
gir jeg ham så gjerne.
Kraft og styrke skal jeg få.
Synden vil han fjerne.
Hva han gjør er kjærlighet,
og hans verk blir herlighet.
Hva min frelser kreve må,
gir jeg ham så gjerne.

4.

Snart så er vår vandring endt,
slutt er jordens møye.
Da vi med vår lampe tent,
skuer mot det høye.
Det som intet øye så,
men som her vi trodde på,
vi for evig skal oppnå.
Glemt er jordens møye.

Skrevet av Ingrid Bekkevold (utgitt i 1947)Komponert av Werner SkibstedTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagMelodi © Filadelfia FörlagetNorge ⋅ C