1.

Liflig lodd er tilfalt meg, derfor gledes jeg.
Arvens herlighet er stor; den behager meg,
/: og min del, mitt beger, er Herren Sebaot.
For sitt åsyn han nå vil fylle meg med godt. :/

2.

I hans velbehag å bli er mitt livs gehalt,
og mot dette jeg for skarn regne kan nå alt.
/: Det er tap som vinning er for det gamle jeg.
Nå Guds kunnskap meget mer har verdi for meg. :/

3.

Alt hva kjød seg roser av, nå forbanner jeg.
Herren kun opphøyes bør, ikke støvet, nei!
/: Ved hans styrke er jeg sterk, treder høyder ned
som i kjød vil reise seg. Satan flyr derved. :/

4.

Kjødets forheng revner nå. Med mitt indre blikk
skuer jeg Guds hellighet. Hvem er Herren lik?
/: Nå jeg lærer kjenne ham som er evig liv.
I mitt hjerte skapes det renhet ved hans: «Bliv!» :/

Skrevet av Lorentz Risnes (utgitt i 1929)Komponert av Wilhelm Theodor SöderbergOmformet melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F