1.

O, kjære Gud, all nådes Gud, jeg beder:
«Bevar meg i den rette ydmykhet,
så alltid jeg kan bli blant dem du leder
til stadig større herlighet.»

Refreng:

Takk, kjære Gud, for frelsens bud,
at alle ydmyke fra synden fries ut.
La meg få bli i deres flokk.
Ja, Gud, din nåde er meg nok.

2.

De ydmyke alene kan du danne,
ja, bare de kan bli til ærens kar;
og ingen andre får i livet sanne
at du er nådens rike far.

3.

Min Gud, du vil at alt ditt ord skal leves,
og dertil gir du kraft i overflod.
Må aldri denne nåde bli forgjeves.
Må jeg bevise: Du er god.

4.

Med glede vil jeg nå meg alltid bøye,
så Ånden din kan virke ganske fritt.
Og du har lovt at du da skal opphøye.
Ved ydmykhet er løftet mitt.

Skrevet i 1937 av Elihu Pedersen (utgitt i 1937)Svensk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F