1.

Bort skal alt som ved oss henger;
alt i smelteovnen må.
Sverdet nå oss gjennom trenger,
helt til bunnen skal det nå.
Det skal kløve, det skal skille
ånden ifra sjelen ut;
bare vi kan være stille
under smelters ild og lut!

2.

Alt som skjelver og seg rører
har ei plass i Sions stad.
Det til ildens bytte hører,
skal du bli av første grad.
Herren måler og han veier
all vår gjerning, tanker, ord,
om vi sinnelaget eier,
og det rene frukter gror.

3.

Ondskaps ånder rundt oss svever,
søker bolig i vårt sinn.
De må kjenne at vi lever,
at de ikke slipper inn.
Venn og slekt på beste måte
søker trøste kjødet vårt.
For den trøsten sett nå skåte;
denne dør må lukkes hårdt.

4.

Troskap er en sjelden vare,
sjeldnere enn gull på jord.
Men’skers gunst er blitt en snare;
alle søker ære stor.
Hvem er blind og døv for alle,
bare våken for Guds røst?
Sions helter vi dem kalle.
I fra allting er de løst.

5.

Bygningen av gull og stener
ei med jorden blandes skal.
Ved Guds rensning blir de rene,
ja, så klare som krystall.
De ble fremmede her nede
da de fulgte hjertets trang.
De av Ånden lot seg lede
og fikk lære Lammets sang.

Skrevet av Margit Baltzersen (utgitt i 1937)Komponert av Ester SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F