1.

Guddomskjærlighet, rik og stor,
synker dypt i den muldne jord.
Deri den vinner seg feste.
Frukten er elske vår neste.

2.

Den lik balsam seg trenger inn,
mykner hjertet, tør opp i sinn,
lærer lik Jesus oss vandre,
leve vårt liv her for andre.

3.

Kjærligheten oss viser vei
inn i lyset å ofre seg;
ei være karrig, men give
det som er selveste livet.

4.

Hvo den eier, i deres spor
himlens frukter for evig gror.
Føde til andre de giver,
styrke til svaiende sivet.

5.

Denne edle Guds kjærlighet
i all evighet varer ved.
Intet nå den kan oppveie.
Må den dog helt bli vårt eie!

Skrevet av Signe Frøland (utgitt i 1937)Komponert av Peter JerndorffTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G