288

O sjel, du som vandrer langt borte

1.
O sjel, du som vandrer langt borte,
og ei kjenner livet i Gud,
husk dagene er jo så korte,
og snart slukkes lampen din ut!
2.
Hvem vet når ditt øye skal briste,
og du må i jord legges ned?
Hvem vet hvilken dag er den siste,
og du føres bort til ditt sted?
3.
Hvem vet når din dommer deg kaller,
og du for hans åsyn må stå?
Hvem vet når basunen den gjaller,
og du skal din dom av ham få?
4.
O, dyrt kjøpte sjel, vent ei lenger!
La Satan ei hindre deg mer!
Nei, vent ei til porten de stenger;
men skynd deg, ja, skynd deg, jeg ber.
5.
O sjel, denne Jesus jeg kjenner.
Han lenges så sårt etter deg.
Alt ondt til det gode han vender.
Din byrde han tar jo på seg.
6.
Ja, Jesus, han er jo så kjærlig
og mild mot hver sørgende sjel.
Hans tale er liflig og herlig.
For evig han er nå min del.
Skrevet av Judith Aslaksen (utgitt i 1937)Komponert av Johannes A. HultmanTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagMelodi © Waldenstrøm, SverigeNorge ⋅ A