1.

Jeg gikk som i en ørken, i nød og nederlag.
Jeg søkte etter frihet med uforrettet sak.
Jeg kjente Jesu løfte: «Du kan bli virk’lig fri.»
Jeg lette etter hjelpen, men vandret hus forbi.

2.

Da ble jeg helt alene, foruten slekt og venn,
men ba til Gud i hjertet: Gi meg et åndens hjem!
Han så meg i min ørken og svarte på min bønn;
slik fant jeg en oase, et kildevell, en brønn.

3.

Der fikk jeg stillet tørsten i kilden ren og god,
og jeg fikk høre røsten, og dunkelt jeg forstod.
Som Herrens verk jeg fødtes – på ny ved sannhets ord.
Nå fikk jeg kraft til seier. Å, hvilken nåde stor!

4.

Mitt hjem ble menigheten, og livets gode vei.
Jeg kjente himmelfreden i hjertet senke seg.
Guds gode hånd er over og under meg hver dag.
Han verner meg og akter på hver en liten sak.

5.

Nå lenges jeg til himlen, å se min brudgom skjønn,
som alltid er meg nære, i kamp, i strid og bønn.
Snart skal han tørre tårer og stifte fred på jord.
Ha takk for tukt og trøst og for nåden rik og stor!

Skrevet av Elisabeth Jeppesen (utgitt i 2007)Komponert av Torleif BratlieTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagDanmark ⋅ E