1.

Mitt hjerte banker i salig fryd,
og lovsangs toner og jubellyd
nå strømmer ut fra mitt indre,
for syndens velde har nå tatt slutt;
av mørkets garn er jeg nå fridd ut.
Jeg fritt tør juble og prise Gud,
nei, ingen makt kan meg hindre.

2.

For sjelen er jo til lovsang stemt,
den har sin trengsel og møye glemt,
og år i ørk’nen den vandret.
Den enda ofte i undren står.
O, er det sant? så den spørre må.
Ufattelig, men det er dog så,
at nå er allting forandret.

3.

Hvem kan forklare hva som er skjedd?
Jeg var jo blind, men jeg så med ett,
for han opplot mine øyne.
Det liv som før var så tomt og hult,
ved Kristi kors er blitt verdifullt.
Jeg fatter klart nå hva før var skjult
av Satans snedige løgner.

4.

Min trette sjel har fått hvile søt,
min hunger stilles med livsens brød,
min tørst ved livskildens vanne.
Hva ei jeg våget å håpe på,
ja, meget mer enn jeg kan forstå
i Kristus Jesus er å oppnå.
Hans mange løfter er sanne.

5.

Hvor kan jeg takke deg rett igjen?
Mitt liv, lær du meg å gi det hen
som du ditt liv har hengivet.
O, må det skje så som du har talt,
la meg få være et lys og salt,
just en av dem som kan ofre alt,
og gripe evighetslivet.

Skrevet av Ragnhild Backe (utgitt i 1929)Komponert av Even SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F