1.

En gang levde han på jorden,
tjente her så stille, skjult,
Melkisedek som var konge,
og var prest for himlens Gud.
Så med ett han kom til syne,
trådte frem med vin og brød.
Han velsignet i det stille
og dro bort som Herren bød.

2.

Priset være de som tjener,
fylt av ydmykhet og fred,
drives frem av kjærligheten,
gir sitt liv i andres sted,
de som ingen ære søker,
men trer frem i rette tid,
og – som Melkisedek – tjener de
så skjult med kraft og flid.

3.

Liksom Herrens øyne søker
over jorden, dag og natt,
disse Melkisedeks brødre
til velsignelse er satt,
søker etter de som trenges,
styrker dem til mot og tro.
De av Herren selv får høre:
Vel utført, du tjener god.

4.

Den som ydmyk og i ringhet
med velsignelse går frem,
bygger templet, menigheten,
den Guds stad Jerusalem.
Snart den gylne stad skal være
deres hjem i evighet,
de som skjult, lik Melkisedek,
bygget har i ydmykhet.

Skrevet av Wim J. Mensink (utgitt i 2007)Komponert av Carl ÖstTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagMelodi © Waldenstrøm, SverigeNederland ⋅ G