1.

Det synger, det synger der inne,
det kjærlighets høysang er!
Og jeg vet den gjenklang vil finne
hos hver som har frelseren kjær.
De fineste strenger i hjertet,
de rørtes av brudgommens hånd.
Nå midt under jordlivets smerte
det synger i min ånd.

Refreng:

O Jesus Krist, din brud er jeg!
Du har jo selv utkåret meg.
Mitt hjerte røres ved din røst.
Du er mitt liv, min trøst.

2.

Det bølger så mektig der inne
av høysangens melodi.
Men hvor skal vel uttrykk jeg finne
å svøpe de tonene i?
Mitt hjerte er stemt inntil jubel,
nå kan jeg ei tie mer.
Og du, som min ånd er beslektet,
vær med og syng, jeg ber.

Refreng:

O Jesus, jeg det fatter ei.
Dog vet jeg at du elsker meg.
I ditt gemakk jeg er ført inn
– for evig er jeg din.

3.

Hver trengsel jeg møter her nede,
på forhånd han veid den har.
Den blir meg en kilde til glede
når jeg tar den sendt fra min Far.
Det bør oss ved trengsel og kvide
å inngå i Guds paradis.
At det er forunt meg å lide
er kjærlighets bevis.

Refreng:

O Jesus Krist, det sømmer seg
i hellig frykt å tilbe deg.
Å ære deg med jubelsang,
det er mitt hjertes trang.

Skrevet i 1936 av Anna Bjerkeli (utgitt i 1937)Norsk folkemelodi (fra "Schibboleth")Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E