1.

O, hvor megen møye de har voldt deg,
dine veiers frukt.
Ønsket ofte seirende å vandre,
til Guds velbehag.
Bad så titt: «Min Gud, min Gud, forløs meg,
sett meg virk’lig fri!»
Men som havets bølger var de bønner.
Kunne du da få?
(Jak. 1:6-8)

Refreng:

Alle bånd kan Jesus løse,
og gjøre alt så vel,
tro og tillit i ditt hjerte skape,
slipper du ham til.

2.

Vil du slippe alt i tro, og følge
ham den nye vei?
Ei med synden ha no’ mer å gjøre?
Gud han styrker deg.
Tro og lyde, ikke mere tvile,
stå i kallet fast,
Ja, la Herrens ånd sitt tempel fylle,
Gud bli alt i alt.

3.

Kast ditt gull, ditt ofirgull, i støvet!
Gud vil bli ditt gull.
Henger synden enn ved dine hender,
fjern den, og bli ren!
La ei urett bo i dine telter,
Gud vil komme nær,
og fra all din nød og trengsel frelse.
Kan du mer begjær’?

4.

Du skal be til Gud, og han skal høre,
løfter du innfrir.
Fri for lyte da ditt åsyn løftes,
fast og uten frykt.
Selv din møye glemmes, som de vann som
strømmen drev forbi,
lysere enn middag blir deg livet,
mer enn du kan si.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1920)Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G