1.

Nu er jeg sikker, for på faste klippe
min bygning står, og rokkes aldri mer.
Ei gode Faders hånd meg nu kan slippe;
i Jesu død vi nu forenet er.

2.

Den vei er banet som han selv meg lærte,
ei foten vakler på den jevne sti.
Det sanne lys nu skinner i mitt hjerte;
med mørkets makter være det forbi!

3.

Min hjelm er frelse, sannhet er mitt belte,
min brynje virket av rettferdighet.
Du troens skjold og Åndens sverd utdelte.
Min fot til strid er bundet av din fred.

4.

Du lære meg, o Jesus, rett å stride.
I kjærlighet til alle, jeg som du,
rettferdig her for urettferdig lide.
Som du har vandret, lære du din brud.

5.

Hverandres byrder her vi nu skal bære,
på dette vis oppfylle Kristi lov.
Hans kors nu være all vår ros og ære,
ei annen ære har vi mer behov.
(Gal. 6)

6.

Nu ingen oss uleilighet mer gjøre;
for Jesu Kristi merketegn vi bær’.
I ham forenet, samme tale føre;
av samme mening Kristi lemmer er.
(Gal. 6:17 | 1 Kor. 1:10)

7.

Ei lenger «ja og nei» vår tale være,
men «ja» skal fast og sikkert være «ja».
Og «nei» – for alltid «nei» det kun skal være;
for mørket svinner for den klare dag.

Skrevet av Olga Olsen (utgitt i 1914)Svensk melodi (fra "Ahnfeldts samling")Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F