1.

Jeg vet et herlig broderskap,
det er min lyst og ære;
et sant og liflig broderskap
i Kristi liv og lære.
Her hersker Kristi fred og sinn,
han selv er første broder.
Ved ham har vi fått adgang inn
til Åndens dyre goder.

2.

I dette edle broderskap
vil jeg for evig være.
Her løses jeg fra sorg og tap
– hva kan jeg mer begjære?
Langt mer enn kvinners kjærlighet,
langt mer enn gode mødre.
Det beste som mitt hjerte vet,
det er å bo blant brødre.

3.

Her blir vi ett ved ild og blod,
det sanne brød vi bryter.
Som Hermons dugg, så sval og god,
den rene olje flyter.
Vi ånder fritt på Sions grunn
med åpen himmel over.
Hver hørsom bror blir sterk og sunn
ved Åndens fine lover.

4.

Kom ikke her med kjødets glans,
vi trives i det lave.
Hver bror som eier ånd’lig sans
er oss en himmelsk gave.
Her blekner vismenns store ord
når fromme brødre taler.
Når jeg blant mine brødre bor,
er jeg i himlens saler.

5.

I Jesu Kristi broderånd
vi deler fryd og smerte,
men ve enhver som gir oss hånd
og gjemmer svik i hjertet.
Her luer ydmykhetens ild,
og kjærligheten varmer.
Ja, salig hver som slipper til
i broderskapets armer.

Skrevet av Elihu Pedersen (utgitt i 1960)Svensk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D