1.

Som trell før jeg var i egypternes land.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Jeg sten skulle brenne og strå samle inn.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Jeg strevet og slet, men jeg fikk aldri fred,
og svøpen de over meg svang,
for Faraos helter var grumme i sinn,
ei medynk i hjertet slapp inn.

Refreng:

/: Min hu sto til himmelens Sønn. :/
Derfor har jeg hvile, derfor er jeg fri.
Min hu sto til himmelens Sønn.

2.

Jeg lengtet å flykte fra trelldommens åk.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Men løgn i mitt hjerte, det hadde de sådd.
Min hu sto til himmelens Sønn.
De sa jo: «Vær trofast! Husk kallet, min venn,
husk kallet fra Herren din Gud.»
Nei, sten må du brenne, og strå samle inn,
din Herre deg ga dette bud.

3.

En dag mens jeg samlet i avsides land,
min hu sto til himmelens Sønn,
da kom det en Moses fra Midians land.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Han åpnet mitt øye for løgn og bedrag,
han talte så trøstende ord,
og blottet den dårskap som dåret mitt sinn,
og staven jeg tok i min hånd.

4.

Så stevnet jeg frem gjennom ørkenens sand.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Min tro skulle prøves, det visste jeg vel.
Min hu sto til himmelens Sønn.
Nå eter jeg trygt både honning og melk,
og glemt er egypternes kjøtt,
og over meg hviler den lysende sky:
Den trofaste himmelens Sønn.

Skrevet av Edwin Bekkevold (utgitt i 1920)Komponert av Herbert H. BoothTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C