1.
Far, du som makten har, dra du ditt barn
helt bort fra verdens larm, inn i din favn.
Dypere hvile gi, sterkere tro til deg,
mer barnets tillit stor, til alt ditt ord.
helt bort fra verdens larm, inn i din favn.
Dypere hvile gi, sterkere tro til deg,
mer barnets tillit stor, til alt ditt ord.
2.
Far, du er kjærlighet, det har jeg kjent.
Du har meg elsket først, det er min trøst.
O, la meg bli deg lik! Din kjærlighet meg gi,
at den kan tvinge meg fremad med deg.
Du har meg elsket først, det er min trøst.
O, la meg bli deg lik! Din kjærlighet meg gi,
at den kan tvinge meg fremad med deg.
3.
Du som har lengsel vakt, mektig og sterk,
etter et liv med deg, på rettferds vei,
du har og kraft meg gitt, da jeg min Jesus fikk,
han som ditt bilde er – din fylde har.
etter et liv med deg, på rettferds vei,
du har og kraft meg gitt, da jeg min Jesus fikk,
han som ditt bilde er – din fylde har.
4.
Ord kan ei tolke det som du har vakt
av trang uti min sjel, etter min del,
som er en arvelodd i sannhets klare lys.
Et uutsig’lig sukk er deg dog nok.
av trang uti min sjel, etter min del,
som er en arvelodd i sannhets klare lys.
Et uutsig’lig sukk er deg dog nok.
5.
Brus da ei mer, min sjel, Gud er din del.
Ennå du skue skal; han frelse kan.
Sett da ditt håp til ham! Du kommer ei på skam!
Bi inntil evig tid, i troens fred.
Ennå du skue skal; han frelse kan.
Sett da ditt håp til ham! Du kommer ei på skam!
Bi inntil evig tid, i troens fred.