1.

Halleluja! Vi prise vil vår Gud,
for fra mørket han fridde oss ut.
Før i synden vi var,
men nå seier vi har.
Han er trofast, vår himmelske far.
Sine bud nå i hjertet han skriver,
og med glede vi lyde dem vil.
Ikke lenger med strømmen vi driver,
nei, for evig vi hører ham til.

Refreng:

Halleluja! Det er glede
å få bære korsets skam.
Vi foraktet blir her nede
når vi lider med Guds Lam.

2.

Vi er fremmed’, utlendinger på jord,
ja, så sier Guds evige ord.
Verden er oss ei verd,
ikke leg eller lærd
kan utgrunne Guds visdom så stor.
For i lerkaret skatten vi bærer,
her vi dekkes av hat og forakt,
men med Kristus vi sammen skal æres,
om vi trofaste holder vår pakt.

3.

Hele mørkets hær imot oss står,
men med sverdet i Ånden vi slår.
Kampen den er hård,
men vi fremad går
ifra seier år til år.
På den onde dag vi står ombundet.
Sannhet, rettferd er vår drakt.
Når vi alle ting har overvunnet,
stråler vi i himmelsk prakt.

Skrevet i 1938 av Ingrid Bekkevold (utgitt i 1947)Komponert av Alfred E. BraineTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C