1.

Du forakter din Gud når du hater hans bud;
da jo verden har del i din sak.
/: Du kan si hva du vil, Herren legger jo til,
og velsigner fra dag og til dag. :/

2.

Lenge søkte jeg vel etter fred for min sjel,
ja, jeg lengtet, og Gud så min nød.
/: Og da førte han meg på den salige vei
som foraktes av alt syndig kjød. :/

3.

Hver en lengtende bror som i trelldommen bor,
vil han løse som han løste meg.
/: Han skal selv stå deg bi så du makter å si:
«Jeg vil gå den foraktede vei.» :/

4.

Kjære søster og bror som på høydene bor,
der din frelse du finner jo ei.
/: I det lave du får se at frelseren går
på den smale, foraktede vei. :/

5.

Vi er få, det er visst, men det er ikke trist,
for med kjærlighet omslutter meg
/: hver en søster og bror som på frelseren tror.
De er likeså salig som jeg. :/

Skrevet av Pauli Sander (utgitt i 1937)Komponert av Pauli SanderTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E