1.

O, herlige korsvei, som få dog vil gå,
for alt som i eder – til almisse må.
Å miste sitt liv, og å tape sin glans
– for alt må i døden få åndelig sans.
(Luk. 11:41)

2.

Den veien er banlagt, så enkel og klar.
Kun de som vil lide, de lyder i dag.
O, hør nå hans stemme, og følg ham så her,
i ord og i gjerninger vis hvem du er.

3.

Som lem på hans legem’ og rør i hans hånd,
vår fremgang må være som løve og lam.
Å dufte til liv, og å dufte til død
– så sant som Guds vilje er blitt her vårt brød.

4.

La rett stå i porten, skal prisen du nå,
og vær ikke vek, men i sannheten stå,
og tenk kun som Lammet det innvortes vel.
Betenk alle ting for å gå i deg selv.

5.

Enhver som er kalt til å lyse på jord,
må være eksempel for hver den som tror.
Vårt ord og vår vandel må krydres med salt.
Vårt liv og vår tale må stemme i alt.

6.

Han uttømte sjelen til døden for deg.
Beregn hva det koster å gå samme vei.
Beregn hva det koster, beregn om igjen
– et utskudd, en dåre for hver og for en.

7.

Du sjel som i sannhet har kjennskap til Gud,
nå gled deg og fryd deg, du snart vil få bud.
Om trengs’len og smerten blir aldri så stor,
de utvalgtes dager forkortes på jord.

Skrevet av Martha Langsholt (utgitt i 1916)Skandinavisk melodi fra «Schibboleth»Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G