1.

Troen alene kan seier gi,
fremgang på livets vei.
For den de gamle fikk vitnesbyrd.
Løfter de oppfylt så.
Tvesinn er vantroens slagne vei,
åpen for tvil og frykt.
Den som ei vandrer på udelt vei,
sikkert han falle må.

2.

Enok, han vandret jo helt med Gud,
bortrykket ble ved tro.
Abel ved denne et offer ga,
bedre enn Kain, sin bror.
Israel stilt ble ved Jordans bredd,
skuende løftets land.
Dog, for sin vantro de ei kom inn,
men fant i ørk’nen grav.

3.

Abraham vandret til Moria berg,
ofrer sin en’ste sønn,
får ham tilbake som Herrens ætt.
Troendes far han blir.
Tvilende Tomas ved åpen grav,
Peter på opprørt hav,
synker for vantro og fryktens ånd,
faller for Herrens dom.

4.

Troen, den er ikke alles sak,
lydiges del den er,
trives i lyset som klare dag,
der den i alt består,
flyr ifra mørke og onde råd,
hatende avinds vei.
Prisen og æren de alle får,
som uti den blir ved.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1920)Amerikansk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G