1.

Du forgjeves bygger huset om ei Herren bygger med.
Staden voktes og forgjeves uten ham.
Om du årle går til virke og deg silde legger ned,
alt forgjeves er og øker kun din skam.
Si kun: «Amen», alle sammen.
Livets opphold Gud sin venn i søvne gir.
Ungdoms sønner om ham strømmer.
Livsfrukt er hans lønn og arv i Kana’ns land.

2.

Jeg vil gå til markens liljer, jeg vil se på deres prakt,
og bli styrket i at Gud er stor i makt.
De ei spinner eller virker, hverken morgen eller kveld,
men de lever dog så fredfullt likevel.
Se, hvor skjønne – i det grønne!
Ei kong Salomo var kledd som en av dem!
Fra det høye jeg meg bøye
ned til liljene, og lære vil av dem.

3.

Kom her ut og se på spurvene hvor salige de er,
og hvor kjemisk fri for næringssorg og tvil.
Selges ikke to for øre, og ei en er glemt av Gud!
Kjære broder, du er mer enn spurvelill.
Vær kun rolig! Bli fortrolig
med den lodd og del du fikk av livets Gud.
Prøv å døye all din møye
– alle ting er dine tjen’re, på hans bud.

Skrevet av Edwin Bekkevold (utgitt i 1929)Komponert av Charles M. FillmoreTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G