1.

Blank ditt sverd, du høytidsskare,
du tiloversblevne brud.
En av tusen er det bare
som iføres høytidsskrud.
/: Herrens hær sverdet bær’,
og Jehova strider der. :/
(Jer. 47:6-7; 48:10 | Esek. 21:16 | Jes. 1:9 | Rom. 11:5 | Amos 3:12)

2.

Lydighet er pest for skjøgen,
budet er en pinebenk.
Ordet blir kun mat for høken,
og på budet kastes stenk.
/: Men Guds ord her på jord
skal slå ned hvert skjøgeord. :/
(Åp. 17:3)

3.

Hyl nu hyrder, som er ikledd
selve fårefoldens ull.
I som kun det fete eter,
I hvis tale kun er muld.
/: Herrens sverd er i ferd
å fortære leg og lærd. :/
(Jer. 25, 34-36 | Esek. 34. 3 | Åp. 18, 7)

4.

Nu er tiden seg oppmanne,
rydde hjertegrunnen ren,
og med merket på sin panne
rive ned all sten på sten.
/: Syng da ut Herrens bud,
og ifør deg byssus skrud. :/
(Åp. 19:8)

5.

Fri for bud er skjøgens tale,
fri for Ånd som bygger opp,
fri for alt som kan husvale,
fri for Jesu Kristi kropp.
/: Akk, for stell nu mot kveld.
Kristus atter slås ihjel. :/

6.

Dog, en liten tapper skare
løfter Kristi banner høyt.
Herrens bud vil vi forsvare;
for i Ordet dypt og drøyt
/: inn vi går, og der spår:
Intet annet målet når. :/
(2 Pet. 3:2)

Skrevet av Johan O. Smith (utgitt i 1935)Tysk visemelodi fra 1800Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F