1.

Hvem er hun som så stille og yndig
skrider frem på rettferdighets vei?
Hennes hjerte forakter alt syndig.
Verdens ære den søker hun ei.

Refreng:

Det er bruden på vei til sin brudgom.
Han har fått hennes hjerte og sinn.
Det er bruden på vei til sin brudgom,
og snart går hun til bryllupet inn.

2.

Hvem er hun som tar budet så nøye?
Ja, hun trofast i kjærlighet er.
Hennes øyne er vendt mot det høye.
Hennes lengsel har festepunkt der.

3.

Hvem er hun som foraktet må vandre,
skjønt hun tjener og elsker kun én?
Se, hun deler seg ei som de andre.
Hennes lyst er å holde seg ren.

4.

Hvem er hun som i trengsel seg fryder,
og som ler av den kommende tid?
Hun forkynner de hellige dyder,
og hun gjør det med alvor og flid.

5.

Hun er skjønn som den reneste lilje,
som blant torner så duftende står.
Hennes mat er å gjøre Guds vilje.
Hennes lykke for evig består.

Skrevet i 1948 av Elihu Pedersen (utgitt i 1960)Norsk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G