1.

Gi nåde, Gud, i livets kamp,
med blikket oppad vendt,
i troens fulle visshet stå,
inntil mitt løp er endt.

2.

Om du nå enn har bøyd min kraft
– er ånden brutt og sår –
jeg gripe vil hva du har sagt:
«Min nåde er deg nok.»

3.

Min skrøp’lighet ei skille kan
meg fra din kjærlighet.
For just i den jeg blir en gang
fullendt i hellighet.

4.

O nåde stor hos deg, min Gud.
O vell av kjærlighet!
Av ringeste du valgte ut
en arv til herlighet.

Skrevet av Helene Hansen (utgitt i 1916)Engelsk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb