1.

Menneskesjel, du som føres av sted,
borte fra Faderens glede og fred;
stans nå og hør, se, jeg kaller på deg.
Jeg er den nye, den levende vei

Refreng:

Synder, vend om, se, jeg venter på deg!
Jeg er den nye, den levende vei.
Kraft vil jeg gi, så som dagene er.
Gi meg ditt hjerte mens jeg er deg nær.

2.

Alt her i verden må aktes for skarn,
hvis du vil bli mitt velsignede barn.
Allting jeg krever, men allting jeg gir,
helt ifra synden og Satan deg frir.

3.

I mine hender jeg tegnet deg har,
i mine øyne du er dyrebar.
Lidelsens kalk jeg jo tømte for deg.
Jeg er den nye, den levende vei.

Skrevet av Ingrid Bekkevold (utgitt i 1937)Komponert av May Whittle MoodyTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F