1.

En liflig og glad seierssanger
var kong David i Israels hær,
lovpriste sin Gud midt i trengsel,
for han visste at sei’ren var nær.
Og han priste sin Gud med sin citar,
ja, med harpe og pauke og dans,
toget syngende foran i striden,
og i kampen ble seieren hans.

2.

Da arken var kommet til hvile,
sørget David for sang i Guds hus.
Se, da var det slutt med å tvile,
og med vantroen gikk det i grus;
for han sang om en lodd som var liflig,
om en arv som behaget ham her,
for den tilfalne del og hans beger
var kun Herren, og slett intet mer.

3.

Lov Herren, I himlenes himler,
alle engler og hele hans hær!
Lov Herren, I lysende stjerner,
sol og måne, ja, alt som er der.
Lov nu Herren fra jorden, alt folket,
alt som ånder, opphøye hans navn.
Får da lovsangens toner deg fylle,
du utfries, da stilles ditt savn.

Skrevet i 1950 av Gerd E. Jensen (utgitt i 1993)Komponert av Håkon HaugTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C