1.

Herren er størst iblant heltenes skarer.
Folkene ser det og bever i frykt.
Alle fortrykte han inn til seg drager.
Fredfullt de hviler, forunderlig trygt.

Refreng:

O, du vår klippeborg,
som er de ringes venn,
Takk at du strider enn – Himmelens Gud!

2.

Stolte nå fyller ihjelslagnes rekker.
Mette med tomhet må vende seg bort.
Hungrige gir han nu margfulle retter.
For ham og ved ham forsvinner alt stort.

3.

Herren ei dåres av glansen og prakten.
Ser ei på øyet, men troskapens sinn.
David, den lille, han mottok jo pakten.
Fattig og bøyd man i pakten går inn.

4.

Herren er nådig, langmodig og kjærlig,
brennende nidkjær for sannhet og rett.
Aldri han slumrer, og aldri han sover,
kjemper og strider, men blir ikke trett.

5.

Tjen Herren Gud med det pund som du eier.
La deg ei dåre, men bi på din lønn.
Se hen til Jesus, som stred og fikk seier,
oppfylte pakten som tømmermanns «sønn».

6.

Herre, min Gud, det er deg jeg vil ligne,
lik deg å være, de trofastes venn;
selv være hørsom med deg ved min side,
stride og kjempe inntil jeg når hjem.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1914)Trolig svensk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A