1.

Med kraftig arm du fordum jo frelste Israel,
og i Egypten ble de ei lengere som trell.
Igjennom Rødehavet de alle trygge kom,
mens i det samme hver en egypter fikk sin dom.
(2 Mos. 14)

2.

Nå frelste var de alle, men ei i Kana-an,
og derfor dro de fremad mot løftets gode land.
Snart var de nådd til Elim med sytti Palmetrær,
og vann av kilder mange som leske kan enhver.
(2 Mos. 15:27)

3.

Her var det meget herlig, men ikke Kana-an,
og videre de dro mot det lystelige land.
I ørk’nen Sin det regnet med kjøtt og manna ned,
men heller ikke her var for dem det rette sted.
(2 Mos. 16)

4.

Ved Sinai fikk de lover og megen herlighet,
men orderen lød atter: «Dra opp fra dette sted!»
Fra Parans ørken speidet man selve Kana-an
som fløt av melk og honning, og alt man ønske kan.
(2 Mos. 19; 33:1 | 4 Mos. 13)

5.

Igjennom Rødehavet de alle kom så lett.
Nå blir det åpenbaret at alle ei var ett.
Tolv speidere berettet at landet var nok godt,
men fienden var rustet og meget vel beslått.
(4 Mos. 13:27-31)

6.

Nå seks – syv hundre tusen av våpenføre menn,
de mistet mot og troen, og ville hjem igjen.
Men Josva nå, og Kaleb, de trodde på sin Gud;
de trolig ville følge ham helt til siste slutt.
(4 Mos. 1:45-46; 14:1-8)

7.

«Om fi’ndene er mange, og kjempesterke med,
fortæres skal de alle, ja, rokkes fra sitt sted.»
Her skiltes deres veier som frelste ble en gang.
De fleste ble nå slått, mens de få gikk på med sang.
(4 Mos. 14:9, 19-24, 29-30 | 1 Kor. 10:5)

8.

Som hele folket trygge kom gjennom Rødehav,
så Josva trygg, og Kaleb, i Jordan seg begav.
De stanset ei i Gilgal, men Jeriko inntok,
og dernest var det Aj de i Herrens navn nedslo.

9.

Makkeda blir nå jevnet, og Libna likeså,
med jordens støv av dem som i tro på seier går,
og konge etter konge nå overvunnet ble.
Det Edens land de inntok ved troens gode strev.
(Josva 10:28-43 | 1 Tim. 6:12 | 2 Pet. 3:11)

10.

Da over tretti konger til jorden helt var slått,
uaktet fler tilbake, de landet sitt har fått.
De nyter nå dets frukter i vingård og på mark,
når kun sin Gud de lyder – beholder paktens ark.

11.

Og som det var på den tid, det også er i dag:
De seks – syv hundre tusen med vantro går i lag.
De frelst er fra Egypten, men ei i Kana-an;
de tror nok på benådning, men ei på seier sann.
(1 Kor. 10:1-11 | Hebr. 3:18-19 | Rom. 4:5 | 1 Joh. 2:6, 29)

12.

I Josva og i Kaleb en annen ånd det var.
I dag fins og et fåtall som trolig fulgt ham har.
Med kjødet sitt korsfestet, fra sei’r til sei’r de går,
så deres liv og tale mer guddoms fylde får.
(4 Mos. 14:24 | 2 Tim. 2:2 | Åp. 17:14 | Gal. 2:20 | 1 Tim. 4:12, 15)

Skrevet av Elias Aslaksen (utgitt i 1932)Komponert av Even SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C